Team Norway holdt godt følge de to første dagene i VM.
Dag 3 var en tung dag for Team Norway. Her falt alle i laget nedover listene – både seniorer og juniorer.

Vi skjønner ikke helt hvorfor for det er så mye som fungerer.
– Vi vinner alle startene. Først opp og høyest av alle.
– Vi har all drikke og energi vi trenger – og ei som passer på at vi får det i oss.
– Vi har bevist gjennom de to vanskeligste dagene at vi er gode til å fly.
– Alle vet hva de skal gjøre som lag og vi er laget med minst lyd ute på feltet. Alt som skal skje – skjer når det skal skje.

Så til middag sent i går kveld etter at finalene var flydd, kom vi jo ikke utenom å snakke om «Hva faller vi gjennom på?».

Vi kom frem til at det faktisk er noen forskjeller mellom oss og mange av de andre lagene som gjør det godt her i VM.
Været: Selv om vi har hatt en god sommer hjemme i år – er det likevel slik at 25-30 grader er kaldt her nede og ikke veldig varmt.
Antal personer: Vi er et veldig lite lag. Vi teller totalt 7 mann, hvorav 5 er deltakere og flyr. Det betyr at alle har dobbeltroller hele tiden og får egentlig aldri noen pause. Vi har bare to som er komfortable til å spotte – vel egentlig tre… men han trengte vi til å løpe for å avlaste juniorene og meg som bare var med som løper. Man tenker at å spotte bare er å stå stille… men det innebærer å stå høykonsentrert på et jorde i 25-30 grader uten skygge i fire dager. I tillegg til å stramme opp og starte flyet for piloten.

Selv om de endelige resultatene er litt skuffende i forhold til hva vi håpet tirsdag kveld – er vi veldig stolt og fornøyd med hva vi har fått til som team likevel!

Juniorene våre viste jo hva de var gode for de to første dagene. De ble på ingen måte dårligere til å fly de to siste dagene selv om de ramlet et stykke nedover på resultatlistene de to siste dagene. Været de to siste dagene var mest forskjellig fra det vi er vant med hjmme. Stille rolig tynn varm luft. Da var det vanskelig å fylle tiden. Men fra å være de to siste i Vipava Slovenia 2016 – har de klatret litt oppover listen. Jonar kommer nok også til å huske flukten han reddet i hodehøyde (!). De i Team Norway som da var i teltet/depoet kommer nok til å huske gispene og «wow’ene» til tilskuerene når Jonar reddet flukten fra VM’s laveste redning og stakk skyhigh. Matias kommer nok til å huske sin 1000-poenger.

Selv kommer jeg til å huske et par ganger på omlenken der Kenneth jeg litt bekymret tenkte: «OJ……. hvordan i huleste skal vi klare å holde igjen dette når vinden tar tak i flyet ????!?!?!? Men man får litt ekstra krefter og motivasjon når pilotene kommer blide som soler etter endt flukt og takker for tidenes start 🙂

Jo – og så var det moro og bli lagt merke til som løper og spurt om hjelp til nabolaget vårt som fikk to seniorer og en junior til finalen. De fikk det hektisk og trengte løpehjelp – og da var det moro å bidra og hjelpe.

Takk til Team Norway for en fantastisk opplevelse gjennom hele WC F3J 2018 Brasov Romania!