En RC-seilflyflymodell kan blant annet flys på flatlandet etter en høystart med line. Populært brukes begrepene «høystartflyving» om denne typen av RC-seilflyging. Vi skal kort se litt nærmere på høystart. Ved flyging på flatlandet med seilfly, baserer piloten seg på oppadgående luftstrømmer, kalt «termikk».
Høystartflyging.
Denne foretas etter utløsning fra en lang startline. Linelengden og startmetoden bestemmer hvor høyt modellen kan komme. Følgende metoder er i bruk:
| Løpestarta) Utgangsposisjon. For start med løpeline sier regelverket i konkurranseklassen F3J at linelengden ikke skal overstige 150 meter ved 2 kg. belastning. Dette er også en grei linelengde til vanlig «søndagsflyging». |
 |
| b) Starten begynner. Når flyveren vinker, begynner løperen å løpe. Når linen er stram nok, slippes modellen. |
 |
| c) Modellen stiger. Flygeren styrer modellen til stø kurs. Avhengig av vindstyrken, kan det kreves hurtig løp. Se bakover av og til for å se om modellen stiger pent. |
 |
| d) Modellen er på toppen, linen løses ut. Linen blåser bakover. Flyveren styrer modellen på den ønskede kurs. Flygingen kan begynne for alvor. Løperen har stoppet, og sveiver inn linen. |
 |
| Løpestart med trinse (omlenk)Ved start av tunge modeller brukes gjerne en løs trinse festet til et håndtak som løperen holder. Starthastigheten blir derved dobbelt så stor fordi linen er festet med den ene enden i bakken. |  |
| Katapultstart (strikk)Ved katapultstart kan flygeren klare starten alene. Linen festes til en kraftig, meget elastisk strikk som strekkes ut 3-4 ganger sin egen lengde.Strikken er festet til bakken og drar modellen til værs når flygeren slipper.En line bør normalt være 0,9-1mm tykk og ha en langde på ca. 120 meter. Som katapult-strikk brukes en kvadratisk type eller en rørstrikk, ca. 30 meter lang. Strikkens tverrsnitt varieres med modellens vekt. For RC-seilfly med vekt 1,0-2,0 kg passer en kvadratisk strikk på 5*5 mm eller rørstrikk på 8 mm. Med økende vekt må dimensjonene økes.
|
    |
| Vinsj Vinsj er en kraftig og moderne startredskap. Linen er i de fleste tilfeller (F3J) totalt 300 meter, dvs. 150 meter til en «omlenk» og tilbake igjen.Utstyret består av: Vinsj, 12V bilbatteri, ON/OFF fotpedal, omlenk, festeplugger og 300 meter nylonline med fallskjerm. |  |
Termikk.
Fra den høyden modellen får etter høystart, vil flygeren gjerne holde den lengst mulig i luften. Dette betyr at flygeren er interessert i oppadgående luftstrømmer, det vi kaller termikk. Alle som har fløyet frittflygende modeller eller seilfly i full størrelse, kjenner begrepet og vet hva termikkflyging betyr. For andre trengs det en liten forklaring.
Termikk oppstår fordi terrenget avgir varme til lufta. Hvor mye varme bakken gir fra seg, varierer fra terrengtype til terrengtype og er bl.a. avhengig av fargen. Dette skyldes at solas varmevirkning ikke er den samme for mørke og lyse felter. Den vil også variere med vindforholdene. Sandholdig jord og steingrunn blir fortere varmet opp enn f.eks. myr, nydyrket jord og vann. Dette betyr at det terrenget som blir fortest varmet opp, avgir mest varme til luftmassen over. Det dannes en soppaktig luftboble som stiger opp. Kjøligere luft strømmer til fra sidene og du merker en kjølende trekk. Skissen viser en typisk termikkdannelse.
Termikkboblen vil på sin vei oppover drive med vindretningen.
For å fly i termikk, må du først finne den stigende luftboblen. Da er det viktig å kjenne terrenget!
Når flygeren først vet hvordan termikken dannes og hvordan den virker, vil han lettere finne den etter en høystart. Grunnregelen er: Fly alltid opp mot vinden så langt du tør for å holde øye med flyet og å være sikker på at du kommer tilbake til landingsplassen! I praksis og med god trening kan det bety 400-700 meter oppvinds. Fly deretter i 8-tallsmønster på tvers av vinden mens du leter etter stigende luft.
Dersom du treffer termikk, ser du som regel at den ene vingetippen løftes opp samtidig som modellen blir urolig. Sving da straks til den siden hvor vingetippen reiste seg og styr modellen i sirkel på leting etter maksimal stigning. Kanskje bommer du og da bør du prøve en motsatt sving for om mulig å oppnå ny og bedre kontakt.
Er modellen først kommet inn i termikken, vil den fort vinne høyde. Vær da på vakt! La den ikke stige for høyt, fordi det kan være vanskelig å få modellen trygt ned igjen. Gå ut av termikken ved å fly i rett linje fram mot vinden og foreta loops, begrensede styrtpiraler, spinn og ta ut luftbremser dersom modellen har slike. Få for all del ikke panikk! Da kan du ødelegge modellen i luften pga. belastningen.
Det går fint an å fly lange distanser med et RC-seilfly ved å utnytte termikken.
I tillegg til distanseflyging og varighetsflyging, går det an å foreta kunstflyging fra de høyder modellen får med høystart og eventuell termikk. Loop, spinn, roll, 8-tall o.l. er øvelser som må komme med trening og en passende modell. Det er imponerende og pent å se på, men husk: foreta aldri kunstflyging over tilskuere!
