Her er en link til den offisielle F3F siden i Norge.
Gruppeleder: Jan Olav Endrerud
Generelt om hangflyging.
Hangflyging skjer som regel etter håndstart fra en frittliggende skråning eller fjellside hvor vinden blåser inn. Skråningen bør være ganske jevn og uten trær, hus, master o.l.
Skissen viser forskjellige skråninger eller hang som vi kaller dem.
a) For liten helning, lite løft.
b) For bratt, meget turbulent.
c) Ideell hangprofil, kraftig løft.
Vindstyrken og hangets helningsvinkel bestemmer styrken av løftet. Et godt hang skal ha en helningsvinkel på minst 20 grader, det ideelle hang ca. 40-45 grader.
Så langt om hangets profil og hvordan løftet varierer. Det er viktig å ha et tilstrekkelig langt hang. Det idelle er 150 meter eller mer med en jevn vinkel og et flatt område for landing på toppen. Mange steder er dette vanskelig å finne, men kanskje litt hangjakt kan lønne seg? Hangets høyde trenger ikke være mer enn 3-4 meter dersom terrenget ellers er flatt og fritt slik at vinden får godt tak. Både i innlandet og langs kysten finnes mange slike hang. For konkurranser er det nødvendig med høyder fra 8-10 meter og oppover for å få godt løft.
Starten skjer fra hangtoppen og rett mot vinden som må ha en styrke på ca. 3 m/s. Flygeren kan starte modellen selv eller få en hjelper til å gjøre det.
Modellen kastes fram og litt ned og styres mot vinden slik at piloten ser hvordan løftet virker.
Modellen vil normalt gå framover og hurtig vinne høyde mens piloten kontrollerer retningen.
Vindstyrken og hanget bestemmer hvordan modellen skal flys. Med kraftig vind kan modellen holdes mot vinden og stå stille i forhold til bakken. Kunsten er da å korrigere meget forsiktig slik at modellen ikke svinger unna vinden. Med litt erfaring kan du holde den stående på hangbølgen som en drage, men dette er ikke særlig spennende i lengden!
La oss derfor lære hvordan modellen flys i 8-tall langs hanget for å holdes i det beste oppvindsområdet.
Det er viktig at modellen har vunnet tilstrekkelig høyde før du gjør den første svingen, dvs. 5-6 meter. Ved å samspille bruken av rorene kan du fly til den ene enden av hanget eller dit hvor du ønsker og snu. Husk at vinden hele tiden prøver å presse modellen inn mot hanget. Dette motvirkes ved å bruke sideroret til å styre modellen på skrå mot vinden.
Svingene skal alltid foretas ut fra hanget og alltid ved å bruke rorene koordinert. Korte siderorsutslag med bruk av balanseror og høyderor fører modellen gjennom kurven uten høydetap. Den snur og flyr langs hanget i motsatt retning. Igjen må du passe på å holde flyet noe mot vinden. Etter noe runder i 8-tallsmønsteret har du funnet den beste løftesonen. Der kan du fly så lenge vinden og batteriene varer, eller til du selv ikke orker mer! Dette er RC-seilflyging som gir fart og spenning.
Landingene kan du best og sikrest utføre på toppen av hanget og bak løftesonen. Landingsteknikken må trenes grundig til du er sikker under alle forhold. Ofte er landingsområdet lite, og modellen må styres presist ned. En feilmanøver kan være skjebnesvanger for modellen.
